Ha ha…ja faktisk. Da jeg kjøpte katten min Fritz for ca 7 år siden hadde jeg tenkt å la han beholde forplantningsevnen sin. Men da han ble moden for damer begynte han å bli en sann plage både for seg seg selv og andre, det var ikke en ting i eller utenfor huset som slapp unna gjentatte elskovsforsøk. Til slutt bar det til dyrelegen for å ta balla av dage. Altså kastrere stakkaren. Dyrelegen så på meg, skjelte bort på katterompa og sa at det visserlig var på på tide å fjerne dem ja, for de var ikke helt små de der kulene.

Sånn i ettertid ble det rent damemessig relativt stille fra kattens side, men for noen år siden kom et tøydyr i form av Tigergutt inn i huset, og katten gikk løs på den så snart han fikk sjansen, etter endeløs vasking av Tigergutt ble den til slutt plasseres høyst oppe på ei hylle…utenfor kattens rekkevidde..for var det ikke høyt nok klatrer katten bare opp for å forsøke seg.  

For noen uker siden kjøpte jeg et Bever-tøydyr til sønnen min, syntes den så litt artig ut, og sønnen min ble øyeblikkelig begeistret for den…..men det ble katten også. Nå er han igang og humper på den så snart han får sjansen. Glemmer vi å gjemme beveren finner vi den som regel helt flattrykt og oppraspet etter kattens overfall.

Litt interesse for damer har jeg lest at kastrerte katter kan ha, men jeg vet faktisk ikke hva som regnes som ”litt” her. Det hele får meg til å lure på om kattekroppen faktisk ikke har “forstått” at den er kastrert enda? Noe ala fantomsmerter hos mennesker? Det har jo ikke blitt noe bedre med årene….nesten verre….så jeg får vel anta at det kommer til å være livet ut for han. Hi hi…vi får rett og slett akseptere at han har fantomballer

Offeret: