Dagens promenade gikk for det meste pent og pyntelig for seg. 90 minutters rask gange blant skog og sjø har igjen gjort det..renset kropp og sjel for en masse rusk og rask. Det hendte vel ingenting spesielt i dag, annet enn en aldri så lite oversvømmelse på veien, fikk gikk rundt broen og over veien i stedet.

En ting som iblant gjør meg både forundret og småhissig er når flere personer kommer mot meg 2-3 stykker side ved side …som rene Berlinmuren.. og som ikke gjør tegn til å ville flytte seg en millimeter for å la meg passere på selve turveien…tydeligvis forventes det at man skal snuble ned i grøftekanten for å slippe denne menneskemuren forbi ..grrr..  er det fordi de er i flertall eller er det fordi noen av dem ofte har en masse stokker og staver i hendene som tar sånn enormt med plass?

Dette gjelder som regel venninnegjenger som er ute på promenader, og for det meste om sommeren…for på vinteren ser jeg dem ikke så ofte… jeg antar at ingen av dem er villig til smette inn bak de andre et par sekunder for å slippe ei pingle forbi… er de redde for å gå glipp av helgens sladderhistorie kanskje?  Jiiissess!

Vel…sorry girls …bad news… i slike tilfeller har jeg begynt å gjøre meg ekstra bred… ja bred som ei låvedør..hi…hi.. og ekstra solid og bastant.. jeg tåler en støyt…. her skal det faen i meg ikke skvises av veien mer nei…jeg kommer til å ta plass.. så vær så god å endre formasjon nesten gang dere møter meg!…  Jeg komme til å sende dere en takknemlig tanke for det.. I promise  ;-)