På vei til gymmet i dag ble det total skjæring på sykkelen. Måtte stoppe og lirke og lure sykkelkjeden på plass igjen, men jeg hadde ikke før tatt et par tråkk på den før den skrek om nåde og hele kjeden slitnet. Surmumlende og hendene fulle i smøring parkerte jeg sykkelen i veikanten og marsjerte nesten hele veien til gymmet med bestemte armsvingninger. Litt smått fornærmet over sviket.

Vel fremme hadde jeg klart å gå av meg den verste surmullingen og så nå frem til å få kjørt beina litt. Og ikke bare litt…i dag har jeg hatt noen plagsomme og ergelig tanker som har spøkt i hodet, de pleier å forsvinne når jeg konsentrerer meg om treningen…men i dag poppet de opp nå og da… da gjaldt det å ta ekstra hardt i på øvelsene inntil det sved i musklene og en mørkerød farge bredte seg ut i ansiktet.

Er jo helt kanon å kunne bruke plagsomme tanker til å pushe på treningen…å skvise ut noen ekstra reps eller ta et kilo ekstra ….var helt utkjørt etterpå, men kunne stolt konstatere at jeg hadde gjort ei pangøkt…. i alle fall mine egne øyner   Til tross for stretchingen etterpå kan jeg nok regne med å gå rundt som Zeb Macahan noen dager fremover…. men det gjør da ikke noe…han var jo barndomshelten min som fikset alt!  

Jeg kom meg da hjem i grevens tid også, for ute begynte det å lave ned med snø og sludd. Sykkelen står i kjelleren og småskjems, venter nok på å få litt nødvendig pleie, så den skal få en sjanse til… det er jo fullt mulig at kjeden ikke har vært byttet ut på nærmere 30 år..he..he. En god og enkel kyllinglunsj gikk fort og gæli ned på høykant etter en varm og rask dusj…ikke noe fiksfakseri i dag…litt ferske grønnsaker og kjempeoliven, kamutris og en lekker, lekker kyllingfilet…(ja klikk på bildet for å se selv)

(Bildene kan klikkes på for å

vises i et større format)